Hva skal vi spise når vi blir syke?

Mat gir oss næringsstoffer og energi og har en stor betydning for vår livskvalitet. Men når vi rammes av sykdom kan det være vanskelig å spise sunt og vårt matinntak kan endre seg. Professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, Rune Blomhoff deler sin kunnskap om kostholdets betydning ved sykdom med kreftsykepleier Kjersti Tveten.  I podkasten SyktFrisk har vi laget to episoder Spis godt 1 og 2  . Her får du svar på hva du bør spise for å forebygge sykdom, og hvordan vi kan ta gode kostholds-valg og vekke sunn matglede når vi er syke.

Dette er innholdet i episodene

De generelle nasjonale kostrådene bygger på internasjonal forskning fra hele verden. I Norge er det Helsedirektoratet som utgir den samlede kunnskapen.

Det anbefales et kosthold som ligner på et Middelhavskosthold. Det vil si et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk. Videre anbefales det å begrense mengden rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer (matvarer med høyt fettinnhold).

Det er viktig å balansere energiinntak og energiforbruk. I perioder med høy fysisk aktivitet bør energiinntaket være høyere enn i perioder der man er mer i ro.

To av de største helseutfordringene i verden er underernæring og fedme. Et usunt kosthold påvirker risikoen for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer som kreft, hjerte/kar sykdommer, diabetes type 2, høyt blodtrykk og benskjørhet. Man ser at det stort sett er samme kosthold som fører til alle livsstilsrelaterte sykdommer.

Det har stor positiv effekt på helsen vår at vi spiser variert og følger kostrådene.

Når man får en sykdom kan ernæringsstatus ha stor betydning.  Sykdommen kan gjøre at vårt matinntak og kostholdet endrer seg og man får en annen ernæringsstatus. Behandling kan være stor belastning. Man kan miste matlysten, få kvalme, smaksforandringer, tørr/sår munn, problemer med å svelge, diaré eller forstoppelse. En del pasienter må avbryte den optimale behandlingen pga. dårlig ernæringsstatus. Så mye som 30 % av alle pasienter som legges inn på sykehus i Norge blir underernærte.

Sykehuskjøkkenet kan levere individuelle og tilpassede måltider. Husk at du kan etterspørre det.

Under behandling bør man prøve å opprettholde et normalt kosthold så lenge som mulig. Dersom det er utfordrende, be om å få snakke med en klinisk ernæringsfysiolog.   Da vil det i første omgang bli vurdert tilpasset/beriket kosthold, mellommåltider, næringsdrikker eller behov for sondeernæring intravenøs ernæring.

En klinisk ernæringsfysiolog kan kartlegge dine utfordringer og gi deg råd som er tilpasset din situasjon spesielt.

Opplever man fordøyelsesproblemer, er det mange ting som kan gjøres. Går du ned i vekt er det viktig å få i seg kost med nok energi og proteiner. Snakk med en lege eller sykepleier og be om å få snakke med en klinisk ernæringsfysiolog. Det samme gjelder dersom du får behandling som gir vektoppgang eller du har mistanke om at det er matvarer du ikke tåler.

Sunn mat er viktig for at kroppen skal leges ved sykdom og for at vi skal tåle behandling.

Men hva er egentlig sunt for oss?Og hvordan skal jeg forholde meg til alle gode råd om dietter og kosttilskudd når jeg er syk? Kan mat styrke immunforsvaret og er det bra for meg?

Etter en utfordrende sykdomsperiode, bør du fokusere på kostrådene igjen. Dersom man får komplikasjoner eller sykdommen blir langvarig, kan det være spesielt viktig å tenke på kostholdet. Små episoder med uregelmessige måltider og dårlig kosthold tåler vi godt. Men hvis dette blir langvarig, kan det oppstår store utfordringer.

Kosttilskudd anbefales generelt ikke til nordmenn.

For lite næringsstoffer gir mangel, men for mye gir også skadelige effekter. Det er få som har mangel på næringsstoffer i Norge. Det er gjort mange store studier med kosttilskudd til befolkning som tilsvarer Norge. Mange studier viser ingen effekt, men ofte skadelige effekter.

Vitaminmangel kan påvises ved hjelp av en blodprøve. Det forekommer ved sykdom eller et dårlig kosthold. Hvis man har et lavt energiinntak over lang tid bør man ta multivitamin og mineraltilskudd.  Eldre og de som får lite dagslys bør ta vitamin D-tilskudd. Gravide bør ta folat-tilskudd. Kvinner med stort jerntap bør ta jerntilskudd.

Maten inneholder energi, byggesteiner og stoffer som er viktige for å bygge en sunn kropp, opprettholde kroppsfunksjoner og immunforsvaret.

Få sykdommer i Norge skyldes et svakt immunforsvar.

Det er viktig å ha et immunforsvar som reagerer hensiktsmessig. Har man et for aktivt  immunforsvar, kan det føre til allergi og autoimmune sykdommer. Det vil si at det angriper noe det ikke burde reagere på og man må da ta medisiner for å dempe immunforsvaret.

Pårørende har en veldig viktig rolle med å passe på at man opprettholder sunne kostvanene lengst mulig. Ved alvorlig og langvarig sykdom kan man etterspørre ernæringsscreening fra helsepersonell.

Mange mener mye om hvilke kosthold vi bør spise og det kan være vanskelig å vite hva man skal tro på.  Det er ikke enkeltartiklene som er viktig å fokusere på, men de store systematiske kunnskapsoppsummeringene. Flere hundre av verdens fremste forskere gjør kunnskapsoppsummering som bygger på tung og omfattende vitenskap. De gjeldende kostrådene, basert på denne forskningen, gis ut av Helsedirektoratet.

Prøv å følge kostrådene og prøv å finne matgleden. Husk, det er helheten som teller.

Trygge anbefalte kostråd fra den offentlige helseportalen, helsenorge.no

Trygge anbefalte kostråd fra Helsedirektoratet