Brukermedvirkning er avgjørende for god opplæring til pasienter og pårørende.

Fra passive mottakere til aktive deltakere er kjernen i brukermedvirkning.

Brukermedvirkning – et paradigmeskifte
De siste tiårene av 1900-århundre vil i ettertidens lys trolig fremstå som epoken for demokratisering og ansvarliggjøring av brukerne av helsetjenester. Det naturvitenskaplige medisinske paradigmet, som enerådende for forståelse av helse- og sykdom, ble utfordret.

Dette skiftet i perspektiv har ført til at pasientene har fått lovfestede rettigheter. Gjennom pasientrettighetsloven har brukerkunnskapen fått legitimitet.

Det har etter hvert utviklet seg en generell holdning til at dersom behandlingen skal bli vellykket, må pasienten delta i hele behandlingsforløpet, enten tilstanden forventes å være langvarig eller ha et kortere forløp. Informasjon og kunnskap blir en viktig forutsetning for medvirkning både som en demokratisk rettighet og som en nødvendig forutsetning for å sikre god kvalitet i tjenestetilbudet og riktig bruk av ressurser.

Når brukerne blir aktive deltakere i stedet for passive mottakere, vil dette altså få en økonomisk gevinst. Brukerne vil komme raskere ut av helsetjenester.

Brukermedvirkning har et demokratisk element, men dreier seg like mye om å fange opp og lære av brukernes erfaringer for å lage de beste tjenestene. Det er brukerne som er eksperter på eget liv, og som vet hvor skoen trykker. Skal tjenestene bli bedre, må brukerne også involveres og forventninger avklares.
Kilde: Difi (2015:6): Innbyggerundersøkelsen 2015 – Hva mener brukerne?

Disse to begrepene er mye brukt og er gjensidig avhengig av hverandre i praksis:

  1. Brukermedvirkning – den aktivitet som brukeren deltar i og som helsearbeider tilrettelegger for
  2. Brukerperspektiv – brukernes forståelse og opplevelse av egen situasjon, et perspektiv som helsearbeideren må evne å se ting fra

Pasientens helsetjeneste er det nye mantraet i helsesektoren. Det er kommet inn som en forlengelse av brukermedvirkning i pasientbehandlingen. Pasientens helsetjeneste er til for pasientene. Det fordrer ikke bare nye måter å jobbe på, men også å gjøre brukermedvirkning enda mer gjeldende.

Når pasientenes kunnskap blir verdsatt og brukt sammen med fagkompetansen både i tjenesteutvikling og vurdering, vil norsk helsetjeneste bli bedre både for bruker og for de som har sitt arbeid i helsetjenesten.  – Stortingsmelding 11, 2016 – 2019

Likeverdighet
I pasient- og pårørendeopplæringen sidestilles fagkunnskap og brukererfaring. På den måten blir tilbudene best mulig.

En syk mann vet mangt som den sunne ikke aner  –  Arne Garborg

 

Hvis pasienten fikk bestemme anbefalt film som viser erfaringer fra Oslo Universitetssykehus.

Anbefalt lesning:

Om brukermedvirkning på nettsiden til Helse Sør-Øst

Bør pasienten gjøre som doktoren sier?

Stortingsmelding 11, Nasjonal helse- og sykehusplan 2016 – 2019

Se pasientrettighetsloven om brukermedvirkning

Willumsen, Elisabeth (red) 2005: Brukernes medvirkning, kvalitet og legitimitet i velferdstjenestene.  Universitetsforlaget.