​Bruk av fortellinger eller narrativer i pasient- og pårørendeopplæringen kan gi bedre helse.

av Håvard Dahl
Å være forfatter av vår egen livsfortelling handler om hva vi gir oppmerksomhet. Vår fortelling er både et referat av det vi har opplevd og en tolkning av det vi har opplevd. Det vi gir oppmerksomhet i fortellingen, det gir vi kraft, og det påvirker våre følelser, tanker og holdninger.

Fokus på det friske

Vi kan for eksempel velge om vi vil ha et sykdomsfokus eller om vi vil fokusere på friskfaktorer.  Å dvele for lenge ved sykdomsfaktorer og håpløshet bringer oss inn i en nedadgående spiral som ikke bidrar til bedre helse. Friskfaktorer vil vende spiralen oppover mot fremtidstro og mestring.

Med utgangspunkt i denne kunnskapen om oppmerksomhet og tolkning, kan vi si at livet vårt blir slik som fortellingen om livet vårt er. Om det skal bli en lidelseshistorie eller en mestringshistorie er opp til forfatteren av vår livsfortelling, det er opp til oss selv.

Narrativer gir oss anledning til å revurdere livet. Slike fortellinger kan vi kalle omvendelsesfortellinger: Fortellinger som hjelper oss til å finne nye åpninger og nye veier i tilværelsen.

Mestringstro

Vi trenger ofte hjelp til å finne friskfaktorene som er nødvendige for å fortelle mestringshistorier. Metoden, ”ressurskartlegging”, hjelper oss til å se hvilke ressurser vi har i oss selv. Det er avgjørende å oppdage disse ressursene, for de skal brukes til å utvikle nye mestringsfortellinger som gir oss (pasienter og pårørende) fremtidshåp, motivasjon og mestringstro.

Empowerment innebærer at personer i en avmaktsposisjon opparbeider styrke, kraft og makt til å komme seg ut av avmakten. Arbeidet med narrativer skal hjelpe oss til dette. Når vi bruker narrativer som metode, kan det hjelpe oss til å få tilbake håpet og troen på at noe kan lykkes.

Narrativer som metode er viktig i empowerment. Det handler om å få i gang prosesser og aktiviteter som kan styrke folks selvbilde, selvfølelse, og selvtillit. Den franske filosofen Poul Ricouer (1990) hevder at ”vi skaper mening med vår tilværelse og våre erfaringer ved å organisere dem narrativt”.

Fortellingene våre medvirker til å bygge vår identitet, og fortellingene er viktige fordi de kan medvirke til omdannelse av identitet. Å fokusere på friskfaktorer hjelper oss til å reorganisere fortellinger, så vi som personer kan endre karakter, hevder den amerikanske  antropologen Cheryl Mattingly (1998).  Mattingly er opptatt av terapeutiske narrativer, og fremholder at enhver terapeutisk narrativ er en liten fortelling i pasientenes store livsfortelling, som hele tiden endres og reorganiseres.

Det finnes mange typer fortellinger innenfor narrativ praksis ;

  • avmaktsfortellinger
  • kaosfortellinger
  • fortellinger fra ingenmannsland
  • omvendelsesfortellinger
  • helbredende fortellinger

Alle disse fortellingene hører også med i et lærings- og mestringsforløp, og ressurskartlegging er en metode som skal gi pasienten, den erfarne bruker og fagpersonen hjelp til å kartlegge de iboende ressursene pasienten har og trenger for å gjennomføre et lærings og mestringsforløp (behandlingen).

Narrativ metode kjennetegnes ved revurdering av livet slik det har vært i ulike faser, og ved hjelp av denne metoden kan det skje en endring til et bedre og mere meningsfyldt liv. Inga Bøge, sundhedsfremmekonsulent ved Sundhedscentret i Holstebro kommune på Jylland i Danmark, har den erfaring at fortellinger, talte eller handlende, bærer et helbredelsespotensiale:

”Å jobbe med narrativer er en metode til at få håb og troen tilbage på at noget kan lykkes”.

Da kalles fortellingen helbredende fortelling. Det er fagpersonen som styrer prosessen ved å anerkjenne og folde ut pasienten fortellinger og ved å lede pasienten gjennom de ulike fortellingene.


 

Mer å lese
​Les om bruk av fortellinger i pasientopplæring

Lær metoden Ressurskartlegging


Referanser
Blamey, Kathleen (1992) Oneself as Another ( trans: Soi-même comme un autre, Paul Ricoeur , 1990), Chicago: University of Chicago Press​

Mattingly, Cheryl (1998) : Healing Dramas and Clinical Plots: The Narrative Structure of Experience, Cambridge: Cambridge University Press.