Hvordan kan du støtte pasientens refleksjon og bevissthet om egne behov?

Grunnverdier og menneskesyn

Grunnholdning i vårt arbeid er at mennesket er kompetent i eget liv, forstått slik at den enkelte vet best hva som er viktig og hva som gir mening. Mennesket har iboende krefter til å finne løsninger for seg selv og i ulik grad har den enkelte både muligheter og drivkraft.
Alle har krav om å bli tatt på alvor og respektert for den de er med de ulike opplevelser og utfordringer livet har gitt (Hinrichsen,2012).

Fagpersonens rolle blir å hjelpe pasienten til å finne ut av de utfordringene og problemene som er, og balansere hvilken hjelp og støtte som vedkommende har nytte av eller bruk for.

Fagpersonenes rolle blir å støtte pasienten og ikke være ekspert på hva som er riktig, viktig eller best for pasienten å gjøre (Hinrichsen,2012).

Formålet med avklarende samtale er å støtte pasientens refleksjon og bevissthet om egne behov. Pasientens perspektiv blir utgangspunktet i dialogen ved at pasientene involveres i stor grad og ut fra hvordan vedkommende opplever sitt liv og sin situasjon.
Samtalen skal bidra til å starte en utviklingsprosess for å styrke pasientens mestringsevne og handlekraft slik at livskvaliteten blir god. Avklarende samtale egner seg særlig der livs- og helseforandringer har oppstått. Avklarende samtale kan benyttes i 3 sammenhenger: selvstendig, men også som innledende del av pasient- og pårørendeopplæring i gruppe og som en oppfølging etter gruppeopplæringen.

Samtalen fokuserer på pasientens ressurser, muligheter og styrker. Det tas utgangspunkt i hva som en har fått til og lykkes med og en søker etter de gode historiene. På denne måten støttes bevisstheten om at det er noe pasienten kan, at det ikke er kun begrensninger, men at det er muligheter. Egne tidligere erfaringer og strategier kan være til hjelp i den nye situasjonen, samtidig som det er viktig å løfte fram det som er vanskelig. Dette handler om forsterkning av det som går bra, men det handler også om å forholde seg til det som har vært vanskelig og anerkjenne begge deler. På den måten vil pasienten føle seg møtt.

Gjennom samtalen vil fagpersonen få innblikk i hvilken livssituasjon vedkommende har og hvordan pasienten opplever dette, både hva som er vanskelig, men også hva som kan være ens styrke og muligheter for å håndtere livet slik det er nå.

Utvikling av selvstendighet og handlingskompetanse

Det vesentlige er at metoden inviterer til pasientinvolvering som bidrar til å styrke både handlingskompetanse, selvstendighet og mestring.
Pasienten skal oppleve å bli møtt, respektert og anerkjent i møte med fagpersonell. Pasienten er aktiv i både tenkning og refleksjon om behov, styrker, livssammenhenger og det pasienten opplever som viktige områder i sitt liv. Pasienten er også aktiv i å finne egne løsninger og handlinger relatert til disse områdene.

Fagpersonells oppgave er å stille spørsmål som støtter denne utviklings- og læreprosess ut ifra pasientens forutsetninger og behov. I dette inngår også å benytte relevant fagkunnskap/viten. Fagpersonell viser en holdning preget av ikke-dømmende, utforskende og undrende tilnærming til pasienten og vedkommende sin livssituasjon. Spørsmål for å underbygge dette, kan være:

  • Hva kan det ha sammenheng med?
  • Hvilken betydning har det for deg?
  • Hva opplever de du omgås?

Teorigrunnlaget for den avklarende samtale, bygger på flere metoder, bl.a appreciative inquiry (anerkjennende intervju), grunnleggende pedagogisk teori, motivasjonssamtale (Hinrichsen,2012).

Samtalestruktur

Avklarende samtale har en oppbygning som overordnet beskriver en samtaleprosess fra start på samtalen, møte med pasienten og en avslutning.

De 6 fasene samtalen er delt inn i :

1.      Møtet

Første del handler om å skape god kontakt. Kontakt og nærvær er grunnlag for tillit som er nødvendig for at pasienten kan våge å komme inn på det som oppleves som vesentlig å få en dialog om.

2.      Rammen

Tydelige rammer bidrar til å skape forutsigbarhet og trygghet. Dette kan være avtaletidspunkt, hva det legges opp til og på hvilken måte.  Her avklares pasientens forhåpninger og ønsker for samtalen og fagpersonenes rolle og oppgave.

3.      Problemavgrensning

Poenget er å komme nærmere kjernepunktet for samtalen. Fagpersonen får pasienten til å fortelle hva som har fått vedkommende til å komme og bidrar også til å avgrense problemområdet.

4.      Sammenhenger og dilemmaer

Her er det viktig å støtte pasientens refleksjon om sine verdier, handlinger, tankemønstre og sammenhenger mellom disse. Fagpersonen spør utdypende om dilemmaer, styrker, barrierer, vanskeligheter, muligheter. Det er her at økt innsikt og grunnlag for ny læring finner sted. En grundig utforsking av aktuelle tema har betydning for hvilke valg pasienten kan ta.

Denne delen av samtaleforløpet tar ofte lengst tid.

5.      Fokus på fremtid

Her blir det naturlig å se fremover og støtte pasienten i å finne nye måter å gjøre ting på. Det er viktig at pasienten selv finner sin løsning og at beslutningene støttes. Pasienten skal ikke på noen måte presses til en løsning vedkommende ikke er klar for.

6.      Avslutning

Samtalen skal avrundes og avsluttes. En beslutning kan etterfølges av en plan for det som skal skje framover eller andre avtaler pasienten gjør som involverer seg selv, fagpersonen eller andre. For eksempel om det er ønskelig å starte i en pasient- pårørendeopplæringsgruppe. Fagpersonen kan oppsummere samtalens kjerneområde, like viktig er det å invitere til pasientens egne refleksjoner om det som oppleves mest betydningsfullt underveis i samtalen.

En god avrunding har like stor betydning som en god start. Du kan spørre: Hvordan har det vært å komme hit og snakke med meg,  hva sitter du igjen med nå? Gi også tilbud om å ta kontakt igjen.


Avslutning av samtalen/ etter samtalen

Samtalen blir ofte personlig og følsom fordi det handler om pasientens liv og det som er verdifullt og utfordrende for vedkommende.

Vær derfor oppmerksom på hvordan pasienten har det ved avslutningen og på vei ut av samtalerommet. Det kan være nyttig å snakke om det som er utenfor- alt fra kommentarer om været, om pasienten ønsker å bli fulgt ut, om hvor pasienten skal etterpå og lignende.

Notér ned punkter som oppsummerer de behov og ønsker pasienten har. Det kan gjerne skje sammen med pasienten. Notér også generelle vurderinger om mulige felles temaer dersom det er snakk om å delta i pasient- og pårørendeopplæring. Avtal med pasienten om samtaletemaene kan benyttes i en slik opplæringssituasjon og hvordan det kan skje.

Oppsummeringen kan også være til nytte i den oppfølgende avklarende samtalen; hva var utgangspunktet, hva har skjedd underveis, hvordan er det nå?

Formålet med den oppfølgende samtalen er å støtte pasientens bevissthet over behov som er nå, og støtte vedkommende sin oppmerksomhet på egen utvikling og læring og fortsatt støtte utviklingsprosessen og mestringsevnen.

Formålet er også at fagpersonen får innsikt i dette og hva som nå er behov for å arbeide videre med. Det er også viktig at pasienten får informasjon om andre tilbud, nettverk eller lignende det kan være aktuelt å bli kjent med og evt. delta i.

Avklarende samtale i praksis